Weben som ikke har noe API
Interne verktøy, eldre portaler, leverandør- og admin-konsoller. Hvis du kan nå det i en fane med din egen pålogging, kan det jobbes med — ingen integrasjon som må bestilles, ingen påloggingsinformasjon som må overleveres.
Companion for Chrome
Den leser siden, fyller ut skjemaet og bruker verktøyene som aldri fikk et API – i din økt, med dine pålogginger, og den stopper ved steget som bør være ditt å ta.
Arbeidet lever allerede i en fane — vanligvis flere. Det som har manglet er en måte å handle på dem uten å beskrive hvert trinn manuelt, og en grunn til å stole på at det vil stoppe der du ville ha stoppet.
Interne verktøy, eldre portaler, leverandør- og admin-konsoller. Hvis du kan nå det i en fane med din egen pålogging, kan det jobbes med — ingen integrasjon som må bestilles, ingen påloggingsinformasjon som må overleveres.
Inndata leveres gjennom nettleserens egen feilsøkingsprotokoll, slik at React-kontrollerte felt og skjemaer som ser etter reelle hendelser, oppfører seg akkurat som de gjør for deg. Halvveis fungerende automatisering er verre enn ingen.
Konsollutdata, nettverkskall og den rendrede DOM-en samles, slik at en kjøring kan forklare hvorfor en side gjorde som den gjorde, i stedet for å måtte gjette ut fra piksler.
Funnene lander i dokumentet som ba om dem, ved siden av resten av tråden. Ingenting blir liggende igjen i et sidepanel som tømmes når nettleseren starter på nytt.
Leverandørportaler
Leser hver ordrerad, avstemmer mot arket, og flagger de tre som glapp.
Analyse
Leser de renderte tallene, skriver dem inn i metrikkmodellen bak tråden.
Admin-konsoller
Åpner hvert element, bruker regelen du beskrev, og stopper ved alt den ikke har fått beskjed om å beslutte.
Research
Besøker hver etter tur og returnerer en tabell, der hver påstand inneholder siden den kom fra.
QA
Styrer trinnene, fanger opp feil og mislykkede forespørsler, og rapporterer hvor det gikk galt.
Oppføringer
Fyller ut feltene du navnga i systemet du allerede bruker, og viser deg endringene først.
En agent med tilgang til nettleseren din er ikke bedre enn de tingene den nekter å gjøre. Dette er ikke innstillinger gjemt bak en bryter; de er standarden, og flere av dem kan ikke slås av.
Hver opprinnelse er tillat, spør eller blokker — og ingenting annet. Det finnes ingen global modus for å «hoppe over alle godkjenninger», fordi det brukerne oftest rapporterer om slike brytere, er at de blir ødelagt.
Nettsteder for bank, betaling, e-post, helse og offentlige tjenester avvises selv om du har godkjent dem. Å oppheve dette krever en egen, bevisst overstyring for akkurat det nettstedet.
En kontroll som tolkes som en betaling, en overføring eller en sletting avvises umiddelbart. Å frigi en slik handling krever et trykk i utvidelsens popup-vindu, det varer i to minutter, og brukes på neste forsøk.
Ingen fane-grupper opprettes, omorganiseres eller tas i bruk. En kjøring fungerer på fanen den ble tildelt, og kobler seg fra når den er ferdig.
Alt som leses fra en side, behandles som upålitelige data. En besøkt side kan ikke fortelle kjøringen hva den skal gjøre videre — feilmodusen som gjør nettleseragenter farlige.
Hver handling som utføres eller avvises, blir registrert og er lesbar i popup-vinduet, som også viser hva som er vedlagt og kan koble fra alt med ett trykk.
Verdt å si det rett ut: Behandle enhver nettleseragent som du ville behandlet en dyktig, ny kollega som har passordene dine. Hold den unna arbeidsflyter du ikke ville overlatt til andre, les hva den foreslår, og stopp den når noe ser feil ut.